Buttolo Universal rådyrlokk .

Buttolo Universal rådyrlokk er den originale rådyrlokken og som du ser av bilde, den er todelt og den er faktisk veldig enkel i bruk!
Rådyrlokken gir et meget stort spekter av lyder, naturtro toner og enkel i bruk.
Med denne lokken lager du lett kontaktlyder som, rådyrkilling, smaldyr, voksen geit, angstlyder i lyse og grove toner.Er det slik at du har mere trua på å gå rett på angstlyd, denne rådyrlokken gir deg den rette angangstlyden fra rådyrgeita hver gang.

Tips og Råd.

1. Rådyrkillingens kontaktlyd  frembringes med den korte membransiden, du fører lokkefløyta mellom leppene frem til det første feste(se bilde), legger den litt nedover og blåser korte og lette støt i fløyta.
Blås noen serier og varier litt med styrken på støtene du blåser, vent så i ca 20 sekunder før du setter i gang igjen. ( Du ødelegger ikke jakta hvis du ønsker og blåse hele tiden, dette er kun gammel overtro)

2. Voksen geit eller smaldyrets kontaktlyder frembringes fra den lange membransiden.
Du fører også her lokkefløyta mellom leppene frem til det første feste(se bilde), men du kan også variere lyden ved og blåse helt i startkanten til første feste på lokkefløyta da variasjon er en god ting ved lokkejakt etter storbukken.
Blås noen serier og varier litt med styrken på støtene du blåser, vet så i ca 20 sekunder før du setter i gang igjen. ( Du ødelegger heller ikke her jakta hvis du ønsker og blåse hele tiden, dette er kun gammel overtro)

3. Så til den berømte angangst/hetslyden fra rådyrgeita.
Denne lyden frembringes også fra den lange membransiden, du fører her lokkefløyta mellom leppene frem til det førte feste  (se bilde), klem leppene litt hardere rund lokken/membranen og blås noen kraftige støt for så og slippe opp litt på slutten av støtene du blåser, med litt øvelse vil du få rett lyd.

4. Variasjon er ofte nøkkelen til lokkesuksess, så blås litt varierende serier hvis du føler for det og husk….blir du oppdaget av bukken eller han er skeptisk og stikker sin vei, blås det du kan i fløyta, den stopper da som regel 9 av 10 ganger…resten er opp til deg og dine skytekunnskaper.

5. Lykkes du ikke etter 30 – 40 minutter vil jeg råde deg til og finne en ny plass og lokke på denne dagen, men kom gjerne tilbake til samme plass noen dager senere hvis du har sett han eller fortsatt har trua.

6. Lokking på vilt er og blir en lidenskap, men vi kan hjelpe deg et godt stykke på vei.
Winge Våpen AS V/Jan Korslund, som er rådyrjeger på sin hals, har selv brukt de fleste lokkefløytene på markedet og det har seg slik at INGEN av dem fungerer bedre en den andre, for kunsten er å vite sånn noenlunde hvor bukken holder hus og lokker du på rett sted vil revirbukken tro at du er sammen med kose-råa – da ser den revirhevdende bukken Rødt!

7. Mange lokker også litt på hell og lykke, det kan også fungere, men av erfaring vet vi at prosenten for at du lykkes med dette er meget lav.

8. Bukkejakt premieren kan gi deg null niks og ingen ting selv om du har gjort et grundig forarbeid, vi har selv opplevd at storbukken er sporløst forsvunnet, men fortvil ikke….han er trolig bare på “guttetur” og sjekker nabobens damer og kommer som regel tilbake innen en dag eller to hvis den ikke har møtt sin skaper!

9. Lokkejakta kan faktisk fungere til langt ut i september, men bukken vil sjelden komme ”rusende”, heller mer forsiktig i mot plassen du lokker fra og vår erfaring er at du lokker inn bukken lettere i skogen såpass sent på året.

10. Mange kunder ringer og spør om dette emne og historien er stort sett den samme, du lokker og lokker med lokkefløyter som tilsynelatende virker meget godt på film, men DU lykkes ikke……
Svaret på dette er stort sett det samme, film er og forblir film der klippesaksa ofte skaper de store scenene og det er “dessverre” ikke like lett som det du ser på film, men en god jaktfilm kan gi deg Tips og Råd som kan gjøre oppgaven lettere.

11. Lokkejakta etter storbukken verken er eller skal være lett, men vi kan garantere at rådyrlokkene vi selger fungerer hvis du selv legger ned litt tid på rekognosering.

Vi ønsker alle bukkejegere Skitt Jakt!

Mvh WVAS

JAKT PÅ RØDREV

1.INNLEDNING.

Det er nå uomtvistelig bevist at rødreven er den største predatoren på egg av skogsfugl. Rødreven står for 82% av samtlige reirplyndringer undersøkt med viltkamera.  Årevis avskyting av rødrev ligger i Norge på c 20 000 og mye tyder på at langt flere rødrev skulle vært tatt ut ved aktiv jakt da rødrevene er på stadig fremmarsj.

I et stort prosjekt har Høgskolen i Hedmark ved Torfinn Jahren sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag vist at reven er fulgt av mår og grevling på en delt andreplass dvs måren var nr. to i Nord-Trøndelag, mens grevlingen kom på andreplass i Hedmark. C 150 reir ble systematisk overvåket med viltkamera og kameraene avslørte predatorene (kilde Jeger Hund og Våpen, November 2010): Det er første gang noe slikt er utført i Norge i denne skala.

I ett oppslag  i VG 2 September 2010, reflekterer Hans Christian Pedersen ved NINA (leder av Rypeforvaltningsprogrammet sic.) over rypejegernes manglende bevissthet rundt mengder ryper kontra avskyting av rev. Han avfyrer er ”kraftsalve” mot rypejegerne som kun vil skyte ryper for sine settere, mens de samme ikke tar ansvar for å redusere antall rørbrev,  ravn og kråkefugler som forsyner seg av rypenes egg.

 
Han konkluderer at om predatorkontrollen skal ha effekt over tid så må den også pågå over tid. Han mener at de c 60 000 rypejegerne ikke utviser ansvar for predatorkontroll, men i for stor grad bare vil høste av rypene.

I ”Jakt” nr. 10- 2010 konkluderer Mats Ulshagen med referanse til en hovedoppgave ved Universitetet i Ås UMB, at det nå er vitenskapelig bevist at det mest effektive uttaket av rev oppnås med jakt i mars. Perioden med reveskabb har vist ugjendrivelig at med færre rev kom det et stort oppsving i småviltbestanden. Det hevdes at der med jakt tidlig på vinteren er mest hannrev og ungrev som kommer frem på reveåtet. Derimot er det større mulighet for at det er drektige hunner som våger seg frempå åte i mars og om en del av disse tas ut vil dette ha stor betydning på rødrevbestanden konkluderer Prof. Olav Hjeljord i artikkelen. Hunnreven våger seg frempå da fosterne krever at hun øker matopptaket. Det er Prof. Hjeljord, sammen med Jens Galby, som står bak den omfattende undersøkelsen. Sistnevnte opplyser osa at i Follo er rødrev også en viktig predator på rådyr mens den på Vestlandet tar sau og ellers hjortedyrs kalver/kje samt fugl og egg av bakkerugende arter.

 
Vi i Winge as vil ikke oppfordre til utryddelse av noen dyreart, men det er uomtvistelig slik at i vårt moderne samfunn med søppel og av fall i overflod – nær sagt overalt – så har rev, grevlig, ravn og kråker gode tider med dette som ”nødproviant”.
De samme dyr trekker ut fra tettbebyggelsen om våren for å finne seg revir (hvert dyr trenger store områder)  og følger sitt instinkt vdr predasjon på reir og kyllinger samt kje/kalver av rådyr/hjort.
I denne forbindelse kan vi si at vi i Norge oppebærer ”ved kunstig foring” på industriell skala en altfor stor bestand av overnevnte predatorer. Mange peker også på klimatiske forhold som blant annet medfører at rødreven fortrenger fjellreven.

2.LOKKEJAKT.
Som ansvarlig jeger må vi redusere ovennevnte dyr og i den forbindelse slår vi et slag for våre Elektroniske lokker fra TecnoEST som er uovertrufne i lydkvalitet og brukervennlighet.
Disse har i test vist seg absolutt dødelige og kjører på utbyttbare lydkort (har også gås og and samt hjort og rådyr).
 
En serie angstskrik fra hare, kanin, gris, kattunge, fugl samt musepip garanterer suksess på lokkejakt om det er rev innen hørevidde. Reven kommer da den tror at en annen rev er på den førstes revir og i ferd med å drepe et bytte! Da ser revirreven ”rødt”.

Fjernkontrollen tillater lokken å plasseres ute på riktig skuddhold slik at reven ikke kommer ”på” jegeren, men mot lokken.
Lyder velges direkte fra trykknapper på lokken eller på fjernkontrollen som nå har norske menynavn. Stilleperiode er viktig mellom skrikene.  Det er også enkelt å automatisk kjøre lyder i sekvens med menyvalg på lokken eller fjernkontrollen.

Elektronisk lokk med fjernkontroll gjør at jegeren lett kan ”styre” skuddsituasjonen og sikre seg god bakgrunn for skuddet. Tips: Det er hensiktsmessig å plassere lokken litt opp fra bakken dvs på en stein, henge den på en kvist/gjerdestaur etc for maksimal  rekkevidde – både på lyd og på fjernkontroll..
Vi har flere ganger fått inn kråkefugler med angstskrik-lokken. Rev kommer normalt ”som et skudd” om den er innen hørevidde. Se egen ekstern høyttaler om mer lyd er ønskelig for store områder.

Et meget spesielt triks er å bruke lydkamuflasje. Med dette tar vi kamuflasje ett steg videre fra kamoklær og luktstoffer til en 3de dimensjon. Man bruker en TechnoEST –lokk med lyder fra sangfugler som er vanlig på stedet og som avspilles der man sitter. Dette skaper den perfekte illusjon av ro og harmoni der jegeren sitter. Man sitter altså med våpenet klart og venter på reven mens sangfugler synger i vei  – og c 70-80 m unna kjører man da periodisk revelokken. Vi har valgt lydkort med rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost, lerke, trepiplerke, bokfink, gråspurv, gulspurv og stær for å ha tilgjengelig lyder som er vanlige det meste av våen, sommeren og høsten. 

Sangfugllokken er også utmerket sammen for lokkejakt på gås og and samt hjort og rådyr.

3.FOR ÅTEJAKT.

Vår  revevarsler /åtevarsler Terra er den beste vi har funnet for formålet. Denne plasseres c 3-5m fra åtet og c 1-1.5m over bakken. Den dekker c 15 ut i en vinkel på c 140 grader. IRdetektoren oppdager den varme reven som da ”ringer på” og vekker jegeren via en liten og nett mottaker (drevet at ett AAA batteri) som henger inne i huset. Uteenheten er  vannavisende men står best under ett lite planketak (en planke som tak – planke med to hull for ståltråd rundt en trestamme) og har innkapslet Av/På knapp, og  kjører på to stk 9V batteri. Mottakeren  gir valgbart vibrasjon, pip eller rødblink i mottakeren ved varslig. Svært lav feilfrekvens vdr deteksjon om detektoren montres på tre som ikke beveger seg i vind eller på en vegg.

Meget god rekkevidde på signalet. Vi opplever rekkevidde på 150-250mm avhengig av tykkelse på veggen(ene) signalet skal gå inn i og opp til 400m om detektoren henger i et vindu f.eks i en gardin.

Møt oss på Villmarksmessa Lillestrøm 7-8-9 og 10 april 2011 hvis du har tid og lykke til med jakten – for bedre og ansvarlig viltforvaltning!

Mvh for Winge Våpen AS

Dag og Jan.